Denne artikkelen har blitt publisert i Nettverk- medlemsblad for EL & IT forbundet, nr. 8 2014
Selv om beløpet kan virke ubetydelig, er den politiske beskjeden overdøvende. Norfund støtter en finansinstitusjon med nære relasjoner til private honduranske virksomheter som er beryktet for grove menneskerettighetsbrudd.
Ficohsa + Dinant = sant
Mest kjent er forbindelsen mellom Ficohsa og Dinant. Selskapet eies av palmeolje-magnaten Miguel Facussé og er bankens tredje største kunde. Dinant mottar også støtte fra Verdensbankens internasjonale finansieringsinstitutt (IFC), som kanaliseres via blant annet Ficohsa.
Facusse og Dinant er anklaget for kriminelle handlinger og undertrykkelse av småbønder og urfolkssamfunn i hele Honduras. Ombudsmannen for Verdensbankgruppens låneinstitusjoner presenterer i hans rapport av 2013 en rekke anklager. Drap på småbønder i Aguan-dalen nevnes. Minst 40 av de 102 drapene er begått på Dinants private eiendommer, og kobles opp mot selskapets private sikkerhetsstyrker. Dinant står også bak de mange voldelige utkastelsene av småbønder fra jorda deres.
Norfund støttet Ficohsa med 12,5 millioner USD i 2012. Formålet er å støtte små og mellomstore bedrifter, hovedsakelig innen ren energi og agri-business. Hverken Ficohsa eller Norfund gir innsyn hem som videre mottar støtte fra Ficohsa, og hevder dette er hemmeligstemplet informasjon.
Korstoget for ren energi
Under forrige regjeringsperiode ble det i Honduras innvilget flere titalls konsesjoner for å bygge vannkraftverk. Konsesjonene favoriserte både nasjonale og transnasjonale private selskaper. Til gjengjeld har det gått hardt ut over flere urfolks- og småbondesamfunn. Elvene er grunnleggende for deres økonomiske og sosiale bærekraft. For urfolkssamfunnene er elven også kulturelt viktig.
En av de mer kontroversielle sakene er Río Blanco, et Lenca-urfolkssamfunn vest i Honduras som i 2013 ble åstedet for enorm konflikt rundt vannkraftutbygging. Bak vannkraftverket står blant annet et honduransk selskap med støtte fra Ficohsa.
På tross av at konsultasjonsretten ikke ble respektert og den enorme motstanden fra lokalsamfunnet, tok selskapet seg inn ved makt og begynte utbygginga. Så langt er 4 urfolksaktivister drept, flere er rettslig forfulgt og truet på livet, og man opplever en økende militarisering i området.
Vannkraftkonsesjoner medfører konflikter flere steder i landet. Lokalsamfunnenes viktigste kritikk mot prosjektene er at honduranske myndigheter ikke respekterer konsultasjonsretten slik de har forpliktet seg til gjennom ILOs konvensjon 169. De har ikke tatt med i betraktningen de vurderinger og erklæringer gjort av kommuneforsamlingene, ei heller foretatt en miljømessig konsekvensutredning av utbygginga.
Vannkraftprosjektene presses på lokalsamfunnene ved bruk av vold og trusler. Energiselskapene vinner, mens den økonomisk fattige befolkningen ikke får en øre i gevinst. I tillegg blir de fratatt naturressursene som er grunnleggende for deres kulturelle og økonomiske overlevelse. Undertrykkelse og trusler skjer i stadig økende grad, og det er ingen umiddelbare tegn til forbedring.
Fornybar energi er likevel et hett investeringsområde. Millionene strømmer fornemmelig fra statlige og internasjonale banker og finansieringsinstitusjoner til private energi-prosjekter, uten å ta hensyn til de enorme sosiale kostnadene det medfører. Med disse million-lånene bidrar de til å forsterke konfliktene i Honduras, ikke løse dem.
Utviklingshjelp?
Helt siden statskuppet i 2009 har landet lidd under dramatiske politiske og økonomiske endringer. Økonomien er i krise og politiske avgjørelser og beslutningstaking konsentreres på få hender. Mektige grupperinger i landet har utnyttet situasjonen og presset på for økonomiske endringer som baserer seg på ytterligere konsentrering og monopolisering av naturressursene. Dette skjer under en ekstrem militarisering og med en enorm sosial kostnad.
Honduras kan skilte med den største konsentrasjonen av militære i hele Mellom-Amerika og den høyeste raten for politisk vold og brudd på menneskerettighetene. Ombudsmannen understreker i sin rapport bedriftene sitt ansvar, og sier at de ved å fortsette samarbeidet med blant annet Dinant bevisst ignorerer hans anbefalinger. Rapporten understreker også at selv om investeringsfond som Norfund begrenser sine investeringer til små og mellomstore bedrifter, så bidrar dette til å frigjøre kreditter til de store selskapene.
Det synes imidlertid ikke å være et problem for internasjonale giver og finansinstitusjoner. De fortsetter sine investeringer i høyintensivt og ensrettet landbruk, som for eksempel palmeolje, og ren energi i en høyst konfliktfylt region.
Denne såkalte utviklingshjelpen fra internasjonale finansinstitusjoner er ikke annet enn en repetisjon av gammel politikk hvis mål er privatisering, ekspropriering og konsentrering av naturressursene. En politikk som i Honduras har en nær sammenheng med militarisering, undertrykking og død. Situasjonen i dag er kritisk og blir verre. Likevel mottar de politisk og økonomisk støtte fra regjeringer og finansinstitusjoner som tviholder på den nyliberale ideen om å privatisere alt – koste hva det koste vil!
Norfund er den norske stats investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Målet er å bekjempe fattigdom gjennom privat sektor utvikling. Ficohsa er den første banken i Mellom-Amerika til å motta støtte fra Norfund.